5 månder. Det er så lenge...Men det har også gått veldig sakte.
Hvertfall for meg. Jeg har ikke hatt en eneste dag på de 5 månedene hvor jeg ikke har tenkt på henne. Ikke én dag!!
Det er helt forferdelig vondt for meg. Helt forferdelig!!
Spør du meg om det går bra sier jeg bare ja for å unngå spørsmål. Men jeg har det overhode ikke bra! Folk forventer liksom at jeg skal være over det. Men veit du hva, jeg må virkelig få lov til å sørge over at jeg mista min kjære storesøster!! Hun betydde ufattelig mye for meg! Hun var mitt store forbildet, og det er hun fortsatt. Og jeg så virkelig opp til hun på alle områder. Jeg lærte så mye av henne og hun støtta meg og stilte alltid opp for meg og ikke minst for Mats også.
Det er bare helt forferdelig for meg!!!
Så la meg få sørge...!Jeg må ikke smile hver eneste dag...
Det er så ufattelig urettferdig at et så fantastisk menneske som ikke har gjort annet enn å bare være fantastisk skal gå igjennom det hun gjorde.
Finnes det rettferdighet i denna verden? Jeg kan og vil si ifra når jeg opplever det!
Og denne personen som vi skal kalle Gud, hvor var hans styrke og rettferdighet oppi alt detta?
For meg er det veldig vanskelig å tro at det faktisk er en Gud der ute etter alt dette som har skjedd!
Men Gud eller ikke, jeg savner søstra mi forferdelig mye! <3<3<3
Noe som er mye i tankene mine nå for tida er at jeg skal gifte meg neste sommer med Mats. Det som blir vanskelig med detta bryllupet er at søstra mi ikke får vært der med oss, med meg... Hun får ikke sett sine to skjønne barn være brudepike og brudesvenn... Jeg veit hun kommer dit på den måten hun kan, men det blir fortsatt vanskelig å se all annen familie og ikke hun...
Jeg tenner nå hvertfall et lys for henne hele tida. Et lys i en hjerteforma lysholder som jeg fikk fra hun som søstergave. Og ved siden av lyholderen har jeg satt en liten engel. Hun elska engler så derfor kunne den ikke stått noen annen plass.
Jeg savner deg Anne-Gro <3<3<3
