Min hverdag

Sånn går nå dagan.. Eller gjør de egentlig det?

Hva skal man si?
Jeg er ikke akkurat i mitt beste ellement om dagen. Eller mer riktig å si månedene... Alt jeg gjør har blitt veldig vanskelig. Når skal det bli lettere?
Hvor har lysta til å gjøre ting som jeg gjorde før blitt av?
Hvor har orken blitt av?

Det er jammen ikke lett å miste hele reisverket ditt på en gang. Man føler at alt rundt deg raser ned. Hvordan skal jeg få reist opp mitt eget reisverk?
Off som jeg savner deg, storesøster! Hverdagen er over hodet ikke lett uten deg!
 Alt jeg lurer på og vil spørre deg om. Bare deg!

Det var tungt å ha første familiesamling nå i dåpen og bursdagen som var. Jeg merka veldig at vi alle skulle ønske at den tomme stolen ikke var tom. At den var fylt med latter og glede som den har vært i alle år før nå.
Det blir veldig tungt framover, det merker jeg. Og det har nå om noen dager gått hele 6 tunge måneder siden søstra mi blei en engel. Det er veldig vondt å tenke på at det har gått så mye tid allerede.

Vi damene på jobben satt og snakka sammen i dag om familie og den slags. Til vi plutselig kom inn på tema om viktige familiemedlemmer og død. Jeg har skjønt det at bortgangen til min søster vil prege meg i lang tid. Hun ene mistet moren sin for 2 år siden om noen dager og det er ennå tøft for hun. Forskjellen nå er at hun kan snakke om mora si og fortelle alt det gode med et smil om munnen og ikke ty til tårene. Mens hun andre ikke klarte å tenke seg hvordan det vil bli når hennes mor går bort. Jeg sa ingenting for da ville jeg ha begynt å gråte. Selv om jeg mista min eldste søster så var hun også en reservemor for meg. For meg føltes det helt naturlig å spørre henne om ting jeg lurte på. Jeg kunne i hovedsak spørre om alt. Når som helst. Så en god reservemor var hun!

I løpet av de siste månedene hennes blei min søster dårligere og dårligere. Hun måtte ha mer og mer hjelp. Og det blei bare tøffere og tøffere å se hun sånn hun var. Vi søstrene lagde en kveld med sushi og afrikansk mat og inviterte vår søsters venner så hun kunne få en bra kveld. Og den helga den var tøff. Jeg måtte blandt annet hjelpe hun å spise. Hun ville ha suppe og det blei litt vanskelig å spise. Så da måtte jeg hjelpe til. Når jeg var ferdig med å hjelpe henne sa hun mens hun gråt "det er ikke riktig at lillesøster må hjelpe meg å spise". Det var veldig vanskelig å holde tårene tilbake når hun sa det.

I løpet av den siste uka hvor hun levde blei hun mindre og mindre bevist på alt rundt seg sjøl. Men en kveld var hun helt klar når jeg kom på et siste besøk før natta. Og da fikk jeg snakka med hun og hjulpet hun med drikke og slikt. Selvfølgelig gråt jeg hele tiden, men det var deilig å høre hun si navnet mitt, at hun kjente meg igjen og sa hva hun trengte. Før jeg skulle gå tok jeg tak i hånda hennes og sa at jeg nå skulle gå tilbake til huset og sove. Da klemte hun hardt tilbake og sa "god natt, Maria. Jeg er glad i deg. Vi ses i morra". Og det var siste gang jeg snakka med hun mens hun var tilstedet og ikke i morfinrus. Ikke mange dager etter sovna hun inn...

Off, jeg klager sikkert mye på alt detta her. Bloggen handler jo om min hverdag og detta er det som preger min hverdag. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle detta på en bra måte. Det er bare vondt!

<3<3<3

5 måneder allerede...

Da har det gått 5 måneder siden jeg så min storesøster ligge i en hvit drakt med to røde roser i hendene sine. Så fredfull. Uten noe vondt lenger.... Nå er det bare oss andre som har det vondt. Vi har det vondt for å ha mista et så fantastisk menneske som hun var, er og alltid kommer til å være!

5 månder. Det er så lenge...Men det har også gått veldig sakte.
Hvertfall for meg. Jeg har ikke hatt en eneste dag på de 5 månedene hvor jeg ikke har tenkt på henne. Ikke én dag!!
Det er helt forferdelig vondt for meg. Helt forferdelig!!
Spør du meg om det går bra sier jeg bare ja for å unngå spørsmål. Men jeg har det overhode ikke bra! Folk forventer liksom at jeg skal være over det. Men veit du hva, jeg må virkelig få lov til å sørge over at jeg mista min kjære storesøster!! Hun betydde ufattelig mye for meg! Hun var mitt store forbildet, og det er hun fortsatt. Og jeg så virkelig opp til hun på alle områder. Jeg lærte så mye av henne og hun støtta meg og stilte alltid opp for meg og ikke minst for Mats også.
Det er bare helt forferdelig for meg!!!
Så la meg få sørge...!Jeg må ikke smile hver eneste dag...

Det er så ufattelig urettferdig at et så fantastisk menneske som ikke har gjort annet enn å bare være fantastisk skal gå igjennom det hun gjorde.
Finnes det rettferdighet i denna verden? Jeg kan og vil si ifra når jeg opplever det!
Og denne personen som vi skal kalle Gud, hvor var hans styrke og rettferdighet oppi alt detta?
For meg er det  veldig vanskelig å tro at det faktisk er en Gud der ute etter alt dette som har skjedd!
Men Gud eller ikke, jeg savner søstra mi forferdelig mye! <3<3<3

Noe som er mye i tankene mine nå for tida er at jeg skal gifte meg neste sommer med Mats. Det som blir vanskelig med detta bryllupet er at søstra mi ikke får vært der med oss, med meg... Hun får ikke sett sine to skjønne barn være brudepike og brudesvenn... Jeg veit hun kommer dit på den måten hun kan, men det blir fortsatt vanskelig å se all annen familie og ikke hun...

Jeg tenner nå hvertfall et lys for henne hele tida. Et lys i en hjerteforma lysholder som jeg fikk fra hun som søstergave. Og ved siden av lyholderen har jeg satt en liten engel. Hun elska engler så derfor kunne den ikke stått noen annen plass.


Jeg savner deg Anne-Gro <3<3<3

Sol? Varme? Grilling? Er det sant?

Ja, er det sant? Har det endelig kommet litt sol og sommer til oss også? Det var hvertfall på tide! Men jeg klager ikke nå som det har vært noen deilige dager :) Og ny skille har jeg også fått!! Helt utrolig! :-D

Og nå som sola har kommet så tenker jeg veldig på bryllupet som står om et år. Kommer vi til å få fint vær eller skal værgudene være skikkelig drittsekker med oss...? Kommer jeg til å måtte ha en jakke/bolero til kjolen min for å ikke fryse alt for mye? NEI, det håper vi ikke!!!
Og hvertfall ikke siden jeg vil ha en kjole uten jakke...! Nå har jeg vært på nettet og finni fram noen kjoler jeg liker, men jeg skal i en brudekjolebutikk for å få litt eksperthjelp for å finne ut hvilken form av kjolene som passer meg og min fasong. Jeg håper jeg kler stroppløse for er egentlig det jeg har mest lyst på..! Her er noen av kjolene jeg syns er fine :

Hadde jeg fått en kjole som er en blanding av alle de her så blir alt perfekt :)
Og så kommer jo skoene. Skal jeg velge med åpten tå? Lave eller middels høye? Helt uten pynt eller med litt pynt?

Jeg har bare lyst på alt!!!!! :)
<3<3<3

Planlegging, planlegging, vurdering, planlegging

Da har hverdagen helt snudd..
Da blir det bryllup på meg og Mats neste sommer i august.

Hvilket lokale skal vi velge?
Hvilken kjole skal jeg velge?
Forlover?
Brudepiker og brudesvenner?
Hva skal være til mat?
Det er plutselig veldig mye å sette seg inn i.. :)
Men litt moro og :)

Jeg ser jo selvfølgelig for meg alt og har gjort det siden jeg var mange år mindre. MEN du og du for noe priser ;)
Men får heller tenke at bryllup det gjør man bare én gang :) Så da er det lov :)

Og nå er det et helt år til bryllupet tar plass. OG neste sommer håper jeg og vil jeg at det skal være sommer. Så jeg får grilla meg fin og brun til jeg skal ha på hvit kjole :) Og at vi kan ta bryllupsbilder ute et sted som er superfint :) Du og du for noen drømmer ;)

Det beste nå var om jeg eller vi kunne vunnet ca 50 millioner.. Da hadde vi nok klart oss med et bra bryllup ;) du og du for noen drømmer :)

<3<3<3

Tre Måneder

I går var det tre måneder siden søstra mi forlot denne verden og ble en engel. Tre måneder!

Dagen i går var tung. Alt gikk litt saktere og ting ble litt mer komplisert siden hodet allerede var full av tanker. Men nesten hele familien ble samlet. Det er tungt å vite at søstra mi ikke rakk å se nevøen sin. Selv om jeg veit at hun sitter oppe på sin sky og titter ned, smiler og er kjempestolt over nevøen som har kommi!

I dag er det tre måneder siden jeg så søstra mi for siste gang. Jeg husker det som det var i går. Der hun lå så pen i den hvite kjolen og holdt to roser. Røde roser. Det syntes på hele hun at hun ikke lenger hadde vondt.

Hverdagen er tatt tilbake, men masken er tredd på for å komme igjennom dagene. Det er veldig lite som skal til for å vekke følelser. Det er veldig ømt og sårt. Men hun har det godt og det er det aller aller viktigste!!!!!

A sister’s Love

A sister’s love is special
in oh so many ways
Now miles stretch between us
and minutes turn to days.
We’ve shared so much as children
the tears, the joys, the pain
A lifetime spent together
those memories remain.
In times gone by we’ve pondered
the paths our lives have taken
Knowing that in spite of this
our sister love unshaken.
A sister’s love is special
in ways that are unspoken
Still that binding force exists
our sister love unbroken.

This poem was written/submitted by Cute Fairy.

En stor varm hilsen til min venninne Birgitte og hennes familie som desverre mistet en superbra mamma/mormor i dag. Jeg tenker på dere! <3

 Måtte de finne en kur mot all kreft så ingen måtte oppleve dens ondskap og smerte!!!

sommer og ferie.. haha! :)

Da kan jeg vel si at min "ferie" snart er over. Har  hatt to dager med fulstendig fri hvor jeg har gjort litt her og der og handla inn litt her og der. Ikke vær dag man kan støvsuge og vaske gulv klokka 01:00 om natta :) Og jeg har faktisk sovi lenge. Ikke lenge som alle andre, men lenge til å være meg.
Så nå ordner jeg litt opp i leiligheten. Finner fram ting som ikke har blitt brukt siden vi flytta inn, pakker det ned igjen. Litt lys og stæsj har jeg også fått inn i huset. Så nå lukter det eple i stua :) Jeg pleier ofte å bli dårlig av duftlys. Hodepine og vondt i nesa og kvalm. MEN når jeg var på Ikea fant jeg lys som lukta eple og skogsbær. Og de lukta faktisk godt! Så jeg har gitt de en sjanse, og jeg har ennå ikke blitt dårlig :)
Fint blei det og :)

Vi har ihvertfall investert i et telt om ikke annet. Så telttur blir det hvertfall neste sommer :) Og en ordentlig ferietur! Kanskje en liten telttur en helg denna "sommeren" også...?
Føler jeg ikke har gått glipp av så mye ferie ennå. Det bare regner og renger og regner eller så er det overskya. En typisk norsk sommer. Så det at jeg jobber føler jeg ikke gjør noe. Er det fint vær så klarer jeg alltid å få nyti litt av det når jeg kommer hjem fra jobb :) Jeg har ikke kjøpt en solstol for ingenting ;)
Og apropo solstol, så har katta til de vi leier hos blitt flytta siden de er på ferie. Så litt kjedelig er der her nå. Ingen stor kosete pus som kommer på besøk i leiligheten. Og ingen stor kosete pus som legger seg i solstolen mens jeg er inne og henter meg drikke eller et blad. Litt kjedelig!

Nei, jeg får vel lage litt  middag. Rømmegrøt og spekemat står på menyen i dag. Så er det is og/eller skolebrødstang til dessert med en latte maciato eller chai latte fra  min søte pingvin:)  er ferie så får lov til å kose seg litt selv om det er tirsdag ;)

<3<3<3

Sommer..?

Da er det "sommer" og jeg har egentlig ferie...ferie fra den faste jobben.
Jeg skal nemlig jobbe på Name It de to ukene jeg har ferie. Sånn er det bare. Skal man overleve må man desverre ha penger.... Men det er ikke den verste jobben :) Jeg får lov til å pynte meg litt OG jeg kan bruke neglelakk :) Jeg får møte mange søte barn, rydde i små søte klær og snakke med mange forskjellige i løpet av en dag. Face to face, ikke facebook.. Hihi ^^,
Og holder været seg bra så får jeg sykla litt også, ikke værst!
Men det at folk skryter av at de skal til et varmt land, det er slemt det.... Jeg vil også!!!!
Jeg får satse på at jeg og Mats reiser bort en lang stund neste "sommer" så jeg kan være den "slemme".. :)

Så kan jeg fortelle at nå har det endelig tornda og lyna utenfor hjemmet vårt.
Så nå er vel snart sommeren over siden jeg har klart å få myggestikk, soleksem, bikiniskille, spist vannmelon, spist norske jordbær, brukt gummistøvler og regnjakke, kjøpt putekasse, kjøpt oljelampe, kjøpt solstol, bada og grilla..
Takk for sommeren, Norge!

Og nå går jeg egenlig litt og venter på at min lille nevø skal komme ut av rugemaskinen og møte verden. Jeg er veldig spent på hvordan han ser ut og kommer til å se ut videre. En gutt til i Slettmoenslekta,  andre krysset i taket :)

Ellers har jeg investert i et nytt kamera. Et som erstatter et annet jeg har hatt i mange, mange år. Et som kan brukes over og under vann og som tåler en støkk. Noe som er bra for meg, klomsa sjøl! Og det er i knall turkis, noe som gjør at jeg finner det igjen :) Så nå blir det fine bilder på land og fin biler under vann :) Bare vent, det kommer nok noe opp her etterhvert. Hadde jeg bare vært på en fin ferie så.... ;)

Jeg går rundt og tenker mye på søstra mi. Det er vondt og det er tøft! Men det hjelper å vite at hun nå har det godt der hu er. Hu har ingen smerter og ingenting som ødelegger mer!
Men det er tøft!

Ellers for deg som jeg ikke møter så ha en god norsk sommer ;)